HJEMME I

 FIENDELAND

 
 

 

 

hjem

 

VESENSTREKK (IKKE UTTØMMENDE/STATLIG):

Da grensene var åpne i nord, inntil for vel 90 år siden, berget "pomor-handelen" kyst-befolkninga -særlig i Finnmark- fra hungernød i dårlige år. Kommunikasjonene med sentralmyndighetene i eget land var dels dårligere enn med det russlandske imperiet, med hovedstaden i nabofylket Arkhangelsk. Mellom Vardø og Arkhangelsk gikk det fra 1870-tallet moderne dampskip, men også lokalbåter til de "norske" bosettingene på Murman-kysten.

   Tiltross for noe ulike fremstillinger av historie og motiver utfra særinteresser, er den nære økonomiske tilknytninga til nabolandet et åpenbart grunnlag for at mange fra grenseområdene i Finnmark rømte nettopp til Russland i 1940. Identifisering med også gjeldende regime er del av naturlige prosesser i dette. Dette ble forsterket av manglende muligheter for å avsløre propaganda, samt at man bor i "fattignorge", også brukt av "sovjetregimet" i propagandaen. Da det ble klart at regjering og statssjef hadde forlatt Norge, og også Nordnorge noen måneder seinere følgelig måtte oppgi motstanden, rømte altså noen til Russland, med lite kunnskap om hva 20 år sosialisme hadde påført landet etter revolusjonen 1917, såvel økonomisk som frihetlig.

   De ble straks fengslet, siden "SSSR" som nu kontrollerte Russland fra deres unionshovedstad Moskva tilnærmet var alliert med det nasjonalsosialistiske Tyskland det siste året. Formelt hadde de da rømt til fienden. Situasjonen endret seg 22.06.1941 da Tyskland etter to års krig med Vest-Europa, brutalt brøt også ikke-angrepspakten med SSSR. Uansett regime; SSSR fikk da retten, ved å bli forsvarere. De stridsdyktige av rømlingene fra finnmarksprovinsen -de fleste fra Kiberg- ble etter prosesser som her ikke utdypes frivillige partisaner for rapportering fra skjul på finnmarkskysten til Nordflåten. De som ble sendt på oppdrag bak fiendens linjer fikk rask grunnleggende militærtjeneste i Lavna øvingsleir på vestsida av Kolafjorden. Tiltross for at de militært kun sto til ansvar overfor overordna i Nordflåten kjempet de ikke for "sovjetprovinsen" Nordnorge, men for et fritt hjemland.

 

AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER

29.03.12

     Nettstedet www.nordnorge.ru melder at "NORDNORGE-gruppa" har erkjent at forholdene for åpen opposisjon innsnevres. ...indikerer snarere ei tilstramning, i motsetning til tidligere politikerprat om åpenhet og demokrati.

     "Partisan" må forholde seg til de rammene som gjelder, og vil ikke foreta seg noe i 2012 som kan gi inntrykk av opposisjon mot vernemakt eller å ha annen kunnskap. Dette for ikke å gi motiv til represalier.

     For balansens skyld presiseres at situasjonen ikke er så presset som i erklært autoritære regimer, der opposisjon dels kan betegnes 'som ei sekt'. Den smale legitime menings-spennvidda er likevel sammelignbar.

     Partisan er ikke bare et redskap for nordnorske og norske interesser, men har også i noen grad et moralsk ståsted, Osloregimet sin "nordområde­politikk" de seinere årene har gitt noen indikasjoner på i hvilken grad dette vil Nordnorge noe godt.      En partisan må forholde seg deretter.

 

PARTISANVIRKSOMHET

UNIVERSELL MORALSK LEGITIMITET

KORT INNFØRING OG ANVENDT UTGANGSPUNKT, UTEN HENVISNING TIL JURIDISKE STATLIGE FORMALISERINGER

1. Maktsystemer som stater og blokker definerer sjøl grensegangen mellom legitimisert partisanvirksomhet og terror. Deres resultat kan være i strid med universell moralsk legitimitet.

2. Forsvar gir rett, dvs organisering av ødeleggelses-motstand mot en angriper kan rangeres fra aksept til plikt. Undersystemer som gjør dette mer uklart er særlig borgerkrig.

3. Angrep gir urett, dvs gir pr definisjon ingen legitim rett i forhold til internasjonal orden å angripe andre stater. Undersystemer finnes i ekstermvarianter som krigserklæringa fra England 1939, men som da må finne universell legitimitet i ettertid.

 

Ødeleggelses-motstand mot en hjemstat besatt av fremmede staters interesser omfattes dermed formelt av denne forståelsen av legitim partisanvirksomhet. Alternative stater sin tilsvarende aktivitet mot denne staten kan kun legitimeres gjennom hvorvidt dette omfattes av allianse-krig jf unntak under pkt 3.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kort utledet har SSSR sine angrep på nordnorske mål i perioden 1941-1945 universell moralsk legitimitet. Dette er imidlertid ikke en automatisk rett, men utledet av unntak i pkt 3. På samme måte gjelder legitimiteten de nordnorske partisanene sin aktivitet. Utenom krigstid kan ikke legitimiteten gjelde når organisator av denne motstanden er en annen stat.

 
 

bakgrunn

 

museum

bilder

 
 

lenker

 
   

RELEVANTE MERKEDATOER

 

09.04: Tyskland angrep Norge (Norge, 1940)

 

22.06: Tyskland angrep SSSR (Russland, 1941)

 

29.06: Partisandagen (Russland, 1941)

 

30.06: Åpning det nordnorsk Partisanmuseet (2000)

 

25.07: (2010. Siste søndag juli) Sjøforsvarets Dag

 

01.09: Start andre verdenskrig 1939 ved England

 

02.09: Slutt andre verdenskrig, ved Japan

 

25.10: Frigjøringa av Finnmark (Norge, 1944)

 

09.05: Seiersdagen over Tyskland (Russland, 1945)

 

 

 

HVEM VAR PARTISANENE?

HVEM ER PARTISAN?

HVORFOR?

HVEM ER IMOT?

 

 

Dette og lignende spørsmål blir litt belyst og formidla mer informasjon om i seinere versjoner her.

 
  .partisan.no

-en uoffisiell introduksjon

 
  (som all info om temaet norsk side)  
   

Mer om Partisanmuséet -henv. Kiberg bygdelag,  eller Varanger museum avd. Vardø  www.varangermuseum.no