PARTISAN

 П А Р Т И З А Н

Я, партизан освобождения Севера, даю свою партизанскую клятву перед своими боевыми товарищами партизанами, что буду смел, дисциплинирован, решителен и беспощаден к своим врагам. Я клянусь, что никогда не выдам своего отряда, своих командиров и товарищей партизан, всегда буду хранить партизанскую тайну, если бы это даже стоило моей жизни. Я буду верен до конца своей жизни своей Родине и народу. « Если я нарушу эту священную партизанскую клятву, то пусть меня постигнет суровая кара.

Partisan-ed.    Uselvisk kjempe for frigjøring av fedrelandet.   Beredt til å dø for sitt folk.

 
 

 

 

 

 

museum

 

 

  hjem

 

 

 

 

 

 

 

  bakgrunn

 

 

 

 

 

 

 

  bilder

 

 

 

 

 

 

 

 

  lenker

MANGE MÅTER Å BRUKE FAKTA PÅ

OG MANGE MÅTER Å FÅ MENINGER TIL Å FREMSTÅ SOM FAKTA

 

Noen registrerte og aktuelle forståelser av partisenene (måte å henge kunnskap på "knagger"):

>Kommunister som kjempet for vår felles sak (ergo kommunisme OK)

>Kommunister eller andre hjelpere til fremmed stat (ergo forrædere)

>Norske patrioter som brukte nærmeste allierte (ergo snedige m.m)

>Grenseboere på "rett" sted til rett tid, som fikk oppgave (ergo tilfeldigheter)

 

PARTISAN har ingenting med å 'forståsegpå' motiver som folk kanskje ikke sjøl var seg bevisst i "gjerningsøyeblikket", men har den enkle innfallsvinkelen som gir forrang til de siste alternativene. Særlig det sistnevnte alternativet kan utdypes med at forholdet til naboland og -folk i større grad ble dannet i århundrene med monarki og åpne grenser i Russland, enn de straks foregående 20 årene med stengte grenser og sosialisme. Dertil hører at den "ideologiske" biten er nærliggende å se som tilfeldig og påklistra i denne sammenhengen. Det var jo tvert om pomorhandelen med Imperiet Russland som berga lokalsamfunnene på finnmarkskysten.

 

Forøvrig er ikke motiver og foranledninger målet med fokuset på partisanene, men deres historiske rolle. Den ble å bidra til etterretning som svekket det norske regimet og styrket forsvaret av nordområdene og forsyningslinjene fra de allierte til Nordflåten. I hvilken grad noen av partisanene ikke klarte å se stor forskjell på norsk vernemakt hhv 1940-1945, og fra 1949, er underordna denne historiske krigsfunksjonen. En relevant lojalitet er jo også å fremme frihet og uavhengighet for sin nasjon. Heller ikke blir motivet for norsk side til å "dysse ned" denne særegne nordnorske krigshistorien, noe mål for fokuset her. Dette motivet varierte fra beskyttelse mot informasjon om nordnorsk side som virkelig ytte motstand mot fremmedstyret, til eksempelvis det amerikanske kravet om front mot utfordrer til deres kontroll over Europa (som etter 1991 fra uavhengige kilder regnes å ha vært mer territorielt enn demokratisk motivert). Målet med fokuset på etterkrigstida er mer å påvise den norske "sovjetiske" holdninga, eller sammenlignet med hekseprosessene i området, der det i mindre grad er fakta og handlinger som avgjør, enn meninger og tilhørighet. Og at dette er noe å lære av for frihets- og uavhengighetssøkende nasjoner.

 

 

NORDNORSK ELLER NORSK -ET PARTSINNLEGG

Nordingene, og særlig innbyggerne i grenseprovinsen Finnmark, har hatt en lavere status i den "norske" nasjonalstats-konstruksjonen, ikke minst utfra nærhet til alternative utland, som med rimelighet kunne svekke tilhørighet til det norske. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble finnmarkinger tiltrodd militærtjeneste i Norge. Det har måttet ekstratiltak til for å premiere de mest lojale overfor sentralmyndighetene i Oslo, samtidig som ekstra overvåkning og innsetting av personell fra sentrale strøk i nøkkelposisjoner er brukt for å bevare kontrollen. Dette har vært funksjonelt så vel innen arbeidsliv som filialer av organisasjoner som har hatt kontrollen over landet. Det er lite særnorsk over disse mekanismene for samfunnskontroll, som til og med observeres i dagens demokratiske Russland, f.eks gjennom 'myndighetspartiet'. Sjøl den stedsbundne delen av lokalbefolkninga, med samfunnskunnskap kun fra statlig mediamyndighet, blir da immune mot alternative enkeltmeldinger fra fremmede kilder.

    Dermed kan nesten ikke finnes formulerte forestillinger om alternative utviklingstrekk økonomisk og kulturelt, f.eks nordnorsk ressurskontroll og åpning av grensa for å gi og få markedstilgang. I stedet har man -tross den objektive nordnorske interessa i forretningsmessige og andre allianseforhold til Russland- her nord den antatt mest problematiske og lukka grensa i hele Europa, til og med sammenligna med luftveien Oslo-Moskva. (Men positiv utvikling, ved at provokasjonene fra norske grense-myndigheter overfor lokalt reisende siden 2007 har blitt færre, og færre av de som skal til Norge bruker i dag finsk konsulat for å unngå grenseproblemene med Norge.) Og sjøl når informasjon om eksempelvis dette forholdet sporadisk bryter gjennom den norske statlige vrien på virkeligheta er kunnskapsgrunnlaget også lokalt tilstrekkelig beredt til å kunne replisere at det sikkert samsvarer med "våre" interesser el.l.

    Andre forhold som berører forskjellen i kunnskapsbakgrunn hhv innafor og utafor regimet, trenger ikke formuleres her. For ordens skyld kunnskap i sammenhengen her inkluderer også meninger, som ellers er produkt av kunnskap, men som for øvrig i norsk -i likhet med "sovjetisk"- virkelighet er underordna det gjeldende for regimene; meninger, og som for øvrig like lite i begge systemer kan avvike fra de godkjente.

    Da PARTISAN ikke er noen politisk legitim organisasjon, eller heller representerer den nordnorske separatistbevegelsen, eller øvrige illegale undergrunnsbevegelser, finnes ingen offisielle programerklæringer, verken mht reformer innen demokrati, sensur, marked, kultur, eller sjølstyre. Det hindrer ikke enkeltfremstillinger som kan bidra til å trekke statlig informasjon i tvil. I disse tilfellene vil dette være bivirkninger, ikke mål. På den annen side kan ikke PARTISAN -som er en forsvarsinnstilt nordnorsk styrke moralsk være "på parti" med osloregimet eller aggressive, offensive organisasjoner, eller fremmede staters eller øvriges interesser.

 

 

         
 
SIDEGRENSE    

 

 

PARTISAN er en uavhengig uforankra og uregistrert nordnorsk styrke som fremmer forsvarssaken, men i fredstid generelt med observasjonsmidler, i noen grad fokus som utfordrer gjeldende åpenhetsgrenser, tilhører ikke politiske eller økonomiske interessegrupper, utover forsiktig synliggjøring av den objektive nordnorske interessa i nedbygging av informasjons-begrensningene med formål utvikling av egen økonomi gjennom allianser med stormaktsnaboland.

PARTISAN driver verken åpent eller skjult press på sentralmyndigheter eller deres fullmektiger i provinsen, verken for fjerning av sensur eller reformer for å forsvare egen nasjon, men forvalter innsikt i behovet for å fremme nordnorske og aktuelt norske interesser, såvel i fredstid som krigstid, likevel uten å utgjøre verken maktmessig eller moralsk opposisjon mot osloregimet eller deres vernemakt, en posisjon som ikke primært er utfra manglende muligheter for opposisjonell virksomhet innen gjeldende regime og allianseforhold, men i større grad utfra felleseuropeiske grunnverdier som gir harmoni-imperativet forrang.

Tiltross for den prinsipielle forsiktighet under de rådende forholdene, motarbeider PARTISAN likevel ikke aktivt understrømninger som krever åpenhet eller demokratiske, markedsmessige eller alliansemessige reformer, verken innen gjeldende statsdannelse eller i form av en nordnorsk republikk med åpenbart andre alliansebehov enn gjeldende statsdannelse, men videreformidler eller støtter likevel ikke disse understrømningene fra alternative kilder. Presisering av det siste: Disse kildene rommer også kunnskap som er uavhengig av gjeldende informasjons-begrensninger på norsk side, gjennom å legge vekt på sjølstyre, uavhengighet og demokratiske reformer, herunder frie valg til alle nivåer i samfunnet, også det øverste. I noen grad finnes også innsikt i en objektiv nordnorsk interesse i såvel forretningsmessig som forsvarsmessig allianse med Russland utfra felles maritime og nordlige interesser. Følgeriktig innen sistenevnte del-innsikt er at dagens osloregime ikke er i tråd med verken nordnorske eller norske interesser.

PARTISAN kan ikke ha åpne kontaktpunkter norsk side.